Hei! Jeg er Birgit, et over middels gjennomsnittlig fotointeressert damemenneske bosatt i Arendal. Jeg jobber ikke som fotograf, men hiver meg på en hver anledning til å fotografere – med unntak av bryllup. Av oppdrag er jeg spesielt ivrig på arrangementer i byen; fra temakvelder på restaurant via vinterfestivalmoro til konserter. I tillegg er jeg gjerne fotograf for ungenes ulike skoleaktiviteter og -turer.

Jeg er medlem i to fotoklubber, nestleder i Norsk Selskap for Fotografi og redaktør for selskapets digitale medlemsmagasin. Jeg er en av to pressesjefer for musikkfestivalen Canal Street her i Arendal, underviser ungdommer i foto på det lokale ungdomskulturhuset Munkehaugen og er konsertfotograf for arrangørforeningen Munkebusiness samme sted, og jeg har inntil nylig vært fotoansvarlig for TEDxArendal.

Innimellom de mange oppdragene finner jeg tid til å leke med foto på litt mer kunstnerisk vis; fruktene av det kan du se på bloggene «Lensbirdie» (bilder tatt med et spesielt objektivsystem) og «Forlatt» (med rust og forfall som tema).

Knipselyst er en hummer-og-kanari-blogg for fotoeskapadene mine; her finner du reisefoto, kunstfoto, naturfoto og konsertfoto.

Hei! Jeg er Birgit
Min fotohistorie, for de spesielt interesserte – kanskje har vi noe felles?

Jeg var vel den eneste i ungdomsgjengen som hadde kamera; et Kodak Instamatic som gjerne var med i sekken eller reiseveska. Noe voldsom kunstnerisk verdi var det ikke på disse bildene, det var ren dokumentasjon av aktiviteter jeg deltok på. Jeg gjorde meg imidlertid stor flid med fotoalbumene, med mer eller mindre vittige ledsagende tekster og ukebladutklipp. Så gikk jeg journalistlinje på Skjeberg folkehøgskole på tampen av 80-tallet, fikk meg mitt første SLR og lærte mørkeromsarbeid. Et par sommere som frilansjournalist i lokalavisa fulgte, men deretter dabbet det av til fordel for andre studier og fritidsinteresser. Stadig vekk tok jeg dokumentasjonsbilder, men jeg var aldri ute og fotograferte kun for å fotografere.

Som nybakt mor i ’99 ble det enda viktigere å fotografere, og da digitalkameraene kom for fullt utover 2000-tallet var jeg kjapt ute med å teste disse. Mitt første DSLR fikk jeg i 2008, siden har jeg oppgradert jevnt og trutt. Nå har jeg to Nikon fullformatkameraer – et Df som jeg «elsker overalt på denne jord», og et D600 som backup ved konsertfoto og andre arrangement der to kameraer er smidigere enn stadige objektivskifter på ett. Høsten 2017 investerte jeg i tillegg i et brukt Olympus OM-D E-M10, som jeg har tenkt å benytte som verktøy til gatefoto.